Tro mot sitt eget hjerte

Av "De fire store" fra 1870-1890 må Alexander L. Kielland være den som best har tålt tidens tann. Ikke fordi han var bedre enn de andre til å "sette problemer under debatt", men fordi han med et rikt billedspråk, en glitrende penn og et stort hjerte maktet å formidle tanker, ideer og ikke minst følelser som opptar oss fremdeles i 2019.
     Garman & Worse (1880) handler om et blomstrende handelshus' fall, om "det gamle" som må vike for "det  nye" og om menneskene som berøreres av utviklingen. Det er handelshuset "Garman & Worse" som må sies å være "hovedpersonen" (en kollektivroman med andre ord), og i tråd med datidens litterære program fremstår personene som typer eller representanter mer enn individer. Men ikke alle, og noen mer enn andre, og det er nettopp i dette avviket Kielland sikrer seg lesere også i vår tid.

At individene får tre frem, betyr ikke at samfunnskritikken må vike. Snarere tvert i mot - Kielland hamrer løs på det meste: kirken, ekteskapet, dobbeltmoralen, skoleverket, embetsstanden og det militære får sitt pass påskrevet, og han er ikke nådig når det gjelder kvinnens ufrie stilling og de store klasseforskjellene. I dette kaoset av harme er det altså noen skikkelser som får mer oppmerksomhet enn de andre. Den ene er Ung-konsulen Garman, som representerer "gode, gamle dager", den andre hans datter "Rachel" som skal vise seg å være Kiellands håp for fremtiden.
     Nora, Hedvig, Hedda og Solveig til tross －det er Kielland som er datidens sterkeste forkjemper for kvinnene. I Garman & Worse har kvinnene fra alle samfunnslag fått en stemme, og alle er de vingestekket og underlagt sine menn, fedre og brødre, ikke minst økonomisk. Dette fører selvsagt galt av sted, og vårt hjerte blør for Marianne (som misbrukes), Madeleine (som ødelegges), Fanny (som er ødelagt) og Rachel som fortviler.
     Men altså – uten at det sies direkte, åpnes det for en lykkelig utgang på dramatikken. En selvstendig, økonomisk frigjort kvinne (Rachel) finner en opplyst, velholden (og forelsket) mann. De har det til felles at de er "tro mot sitt eget hjerte" －les: overbevisning og følelser. Sammen representerer de fremtiden for Garman & Worse.
     Spesielt gripende er skildringen av fattigjenta Marianne og hennes endelikt. Kielland hadde et stort hjerte for de som" kom i uløkka", som det het. Men så bar han jo selv på en hemmelighet på dette området også, da ...