Boktips

INGVAR AMBJØRNSEN:

Knut Hamsun: Mysterier (1982)

Romanen handler om hva som hender i en liten norsk kystby, da hovedpersonen Johan Nilsen Nagel kommer på besøk en sommer.^[3] Innledningen med Nagel som kommer seilende inn minner om tilsvarende innledning i Fjodor Dostojevskijs Idioten, en forfatter Hamsun var tydelig inspirert av. Både idioten fyrst Mysjkin hos Dostojevskij og Nagel hos Hamsun kommer inn i et ellers lukket miljø, og røsker opp i hva som skjer der og får også alt til å se annerledes ut. Dette er et velkjent litterært virkemiddel. Gjennom Nagel viser Hamsun at alt slett ikke er som det skal være i det vesle kystsamfunnet, og hvordan det egentlig er, er det ingen som egentlig kan si. Alt avhenger av øynene som ser, og dette er både Hamsuns og Nagels poeng. Slik går Hamsun mye lenger enn den objektive sannhet Ibsen og Kielland mente å vise frem i verkene sine. 

Louis-Ferdinand Céline: Reisen til nattens ende (1932)

Denne teksten er en nattsvart perle av en roman. Rå, refsende, hylende morsom – og nesten utmattende velskrevet. (Man blir sittende og lese enkelte setninger og avsnitt om og om igjen.) Boken kom for første gang ut i 1932, og skapte adskillig furore. Det tror jeg den lett kan gjøre i 2019 også. Dersom du har lett for å bli krenket på vegne av andre, bør du styre unna denne, og heller lese Pippi Langstrømpe i revidert utgave.(Ambjørnsen)

     Romanens første del dreier seg om hovedpersonen Bardamus tjeneste som kanonføde ved fronten i 1. verdenskrig. Siste del: Febersyk og på flukt fra handelstasjonen langt inne i jungelen havner Bardamu omsider om bord på et skip til Amerika. Men er det noe bedre der? Franskmannen står ved samlebåndet på bilfabrikken i Detroit og kan kon kludere: "Big business - menneskehetens evige pestbyll". Han vender tilbake til Frankrike og blir etter hvert assistent på et sinnssykehus. De syke der er ikke galere enn de menneskene han har møtt utenfor galehuset.

Sunniva Lye Axelsen: Herfra til Hiroshima (2019)

Hjemmehjelpen Ingrid jobber i en liten drittkommune. Hun har brukt livet på å nedbetale foreldrenes gjeld etter at de kjørte seg i hjel, og vil bare være i fred. Helt til den dagen Thomas dukker opp hjemme hos en av pasientene hennes. For første gang vil noen være sammen med Ingrid, men når hun får noe å miste, blir livet vanskelig å håndtere. Ingrid blir mer og mer sjalu, og da Thomas etter hvert gjør det slutt, rett før de skal på jorden-rundt-reisen de har planlagt i et år, bestemmer Ingrid seg for å følge etter ham. Ingen skriver som Sunniva Lye Axelsen. De kvinnelige hovedpersonene hennes er desperate, fintfølende og urokkelige. Nattsvart humor, drivende spenning og vakkert språk gjør Herfra til Hiroshima til en høylitterær stalker-roman.

LARS SAABYE CHRISTENSEN

Patrick Modiano: Dora Bruder (1997)

«Vi etterlyser den 15 år gamle Dora Bruder. Den savnede er 1 m 55 cm høy, har ovalt ansikt, gråbrune øyne, er iført grå fritidsjakke, mørkerød genser, marineblått skjørt og hatt, brune fritidssko.»
Etterlysningen sto i Paris Soir 31. desember 1941. 47 år seinere kommer den franske forfatteren, Patrick Modiano, over notisen og får den ikke lenger ut av hodet. Hvem var denne unge, jødiske jenta, hvorfor hadde hun rømt og hva skjedde seinere med henne og familien? Boka har en ekstra relevans for norske lesere. Sakprosaforfatter Espen Søbyes prisbelønte bok, «Kathe, alltid vært i Norge», fra 2003 har et veldig likt utgangspunkt som «Dora Bruder». Begge forfatterne sporer opp all den informasjonen det er å finne om hver sin unge kvinne som brutalt ble drept i Auschwitz.

Roy Jacobsen: På kanten av Vigeland. (2019)


Et personlig essay og en stor fortelling om alle de vanskelige ting i livet, og litt til. Men de store vanskelige ting i tilværelsen er formidlet usedvanlig raffinert, både lett og tett og ganske antydende – elegant «show don’t tell». For det starter på første side: Familien havnet for over 30 år siden i en bilulykke. Moren døde, faren ble hardt skadet. Preget av skyld og sorg bygger faren seg opp igjen, og en gang noen år senere lar han en replikk falle til sin sønn - om han syntes moren hadde hatt dårlige tenner? Et håpløst spørsmål syntes sønnen. Men så nøstes det opp, alle turene faren og to barn hadde i oppveksten i Frognerparken, mens moren hadde gått til tannlegen – én gang i uken eller hver fjortende dag, gjennom hele barndommen.
     Men tannlegen var egentlig en psykiater, ingen ringere enn Irgens Strømme, som behandlet Knut Hamsum. Behandlingen skjedde på psykiaterens kontor i Kirkeveien i hovedstaden, og dermed lekte og løp de to arbeiderklassebarna fra Oslo øst i Gustav Vigelands enorme – og borgerlige, understreker Jacobsen flere ganger – parkanlegg.
     Portrettet som nennsomt risses opp av moren, er vakkert, kort og samtidig elegant skildret. Hun hadde altså en så gruoppvekkende oppvekst, at hun var på randen i hele sitt voksne liv. Men alt lyktes hun og mannen å skjule for sine barn, familie og venner.
     Her er er også faren skildret, hans røffe arbeidsliv, på bulldozeren, han som passerte et område i hovedstaden og kunne selvsikkert si at her hadde han lagt alt til rette. Og her er arbeidsfolk og bygging og sprenging av stein i Jacobsens oppvekstlandskap.

Bret Easton Ellis: essaysamlingen White  (2019)

Den 16. april slapp den amerikanske kjendisforfatteren Bret Easton Ellis sin første bok på sakprosa. «White» er en essaysamling som først og fremst tar for seg galskapen som omtales som «Trump Derangement Syndrome», (også kjent som «TDS») som får all fornuft til å forsvinne ut av hodet, og erstattes med hat, elitisme, identitetspolitikk, ideologisk forvirring, intellektuell slapphet og fanatisk moralisme som fremmer sensur og no-platforming. Til sammen er dette i ferd med å ødelegge det amerikanske demokratiet, og undergrave hele Europas frihet. «White» et derfor etterlengtet opprop for ytringsfrihet og kunstnerisk frihet fra den kulturelle eliten i Amerika.

ERLEND LOE

 Vivian Gornick, Heftige bånd (2019)

"Jeg bodde i den leiegården fra jeg var seks til jeg var enogtjue. Den hadde tjue leiligheter, fire i hver etasje, og det eneste jeg husker er en bygning full av kvinner". New York, 1980-tallet. En voksen datter og hennes aldrende mor vandrer opp og ned på langs og på tvers i byens gater. De snakker, krangler og minnes datterens oppvekst i en leiegård i arbeiderklassestrøket Bronx: den vakre nygifte damen ovenpå som brukte branntrappa for å komme seg forbi en låst inngangsdør; den elendige husholdersken som aldri holdt opp med å husholde; kvinnen som hver kveld vandret fram og tilbake i lyset fra gatelyktene; og Nettie, den rødhårede ukrainishe som brukte livet på å forsøke å komme seg ut av moderskapet. "Heftige bånd" er en collage av fortellinger om arbeidernes og immigrantenes New York på 1940-tallet - og om kvinnene som formet Vivian Gornick. Forfatteren skriver saftig og presist om kvinnelige erfaringer og begrensninger, om løsrivelse og ulevd liv, og hun skriver varmt og rasende om de bestandige båndene mellom en mor og en datter. Forord av Per Petterson.


Roberto Bolaño: 2666 (2004)

Roberto Bolaño er «vår tids Gabriel García Márquez» (The Washington Post), og 2666 regnes som hans hovedverk. Dette mesterverket fikk blant annet den amerikanske kritikerprisen og er en stor, mangslungen roman i fem deler, ulikt alt annet du har lest. En kvinne og tre menn på den samme jakten etter den tilbaketrukne, mystiske forfatteren Benno von Archimboldi. En professor som forsøker å beskytte sin datter mot verdens ondskap. En journalist som istedenfor å rapportere fra en boksekamp selv ser døden i hvitøyet. En by i Mexico tynget av en voldsbølge der hundrevis av kvinner forsvinner. Og den eiendommelige prøyssiske gutten som gjennom krigen formes til den han skal bli. Med denne posthumt utgitte romanen som har blitt en sensasjon over hele verden, regnes Roberto Bolaño som en av vår tids viktigste forfattere.

Samtidig som romanen formidler en enorm fortellerglede og evne til språklig variasjon, framstår Bolaño som klassisk poeta doctus med satirisk snert i tidsskildringen og en Jan Kjærstad-aktig glede av uavlatelig å referere til kunstnere han har latt seg inspirere av, som Jorge Luis Borges og David Lynch. Chileneren Roberto Bolaños siste etterlatte roman er likevel så massiv at man lurer på om det trengs brekkjern og spett for å få jekket den opp. Helt feil. Fortellerstemmen er fra første stund fengende, nesten jovial, men aldri uten brodd (...) en roman utenom det vanlige, men samtidig uanstrengt livaktig. Opp fra de 933 boksidene stiger scener og dialoger, latter og gråt, fortellinger og myter, fakta og fantasi; knyttet til 60-70 navngitte personer, mens et bilde av en verden i oppløsning bobler som et fryktelig heksebrygg under handlingen. En sjelden gang utkommer det en bok som forandrer litteraturhistorien. Roberto Bolaños siste roman gir bud om at det ved inngangen til det 21. århundre fremdeles er mulig å fornye romanen og skrive et dønn originalt verk relevant for vår tid (...) Alt ligger dermed til rette for en Bolaño-feber i Norge. Bolaño fletter europeisk idéhistorie, antikke myter, freudiansk psykologi, religion og nåtidig barbari sammen, med stort overskudd og eleganse. Han skildrer virkeligheten som en drøm, og gjør drømmeverdenen virkelig. Han er suveren i disse passasjene som er både elegant essayistikk og stor skjønnlitteratur på samme tid.

Philippe Sands: Tilbake til Lemberg. (2018)

Da den framstående menneskerettsjuristen Philippe Sands ble invitert til å forelese i Lviv i Ukraina i 2010, ante han ikke at besøket ville bli begynnelsen på en lang reise inn i egen familiehistorie - og inn i de mest avgjørende hendelsene i hele det 20. århundre. Sands var nysgjerrig på Lviv: en vakker, gammel by som pleide å bære navnet Lemberg, og som hadde vært et sentrum for den jødiske kulturen Europa. Her hadde bestefaren hans vokst opp - den elegante og tilkneppede Léon, han som alltid omga seg med så mye taushet, så mange spørsmål. Det Sands ikke visste, var at Lemberg også hadde vært opphavsstedet til Rafael Lemkin og Hersch Lauterpach - to unge jødiske flykninger og jurister som under krigen arbeidet på spreng hver for seg for å utvikle et lovapparat som kunne gjøre det mulig å forfølge og straffe nazismens overgripere. Under krigen var Lemberg også Hans Franks by: Nazismens viktigste jurist, en av det tredje rikets sjefstenkere, beryktet under krigen for sitt ufattelig brutale styre i det okkuperte Polen og Ukraina. Sands jakt på sannheten om sin familie og byen som forsvant, sender ham halve jorden rundt, før tilfeldigheter og utrolige forbindelser fører ham tilbake til Nürnberg og rettsprosessen etter krigen - der Lemkins og Lauterpachts juridiske arbeid endelig skulle stå sin prøve, og Hans Frank skulle få møte sin skjebne. Tilbake til Lemberg er en uforglemmelig blanding av historisk detektivarbeid og personlig beretning - og en sterk meditasjon over hvordan minner, forbrytelser og skyld kan etterlate arr gjennom generasjoner.

LESESIRKELEN

Doerr, Anthony: Alt lyset vi ikke ser (2015)

En blind fransk jente. En foreldreløs tysk gutt. Begge kjemper for å overleve. Et skjebnemøte i det okkuperte Frankrifke der to liv endres for alltid.

Marie-Laure bor med faren i Paris nær det naturhistoriske museet, hvor han er låsemester for museets tusener av låser. Når Marie-Laure blir blind som seksåring, bygger pappa en perfekt miniatyr av nabolaget så hun kan memorere det med hendene og finne veien hjem på egenhånd.

Når hun er tolv år, okkuperer nazistene Paris. Hun og pappa flykter til festningsbyen St. Malo ved kysten, til et familiemedlem. Med seg bærer de en hemmelighet: En juvel som kanskje er museets mest verdifulle edelsten. Har de fått utlevert den ekte steinen eller bare en av flere kopier? Den ekte steinen har en urgammel spådom over seg. Og hensynløse nazister jakter på den.

I en gruveby i Tyskland vokser foreldreløse Werner opp på barnehjem. Hans tekniske begavelse skaffer ham innpass i Hitlers brutale ungdomsorganisasjonen. Werner blir sendt ut på oppdrag for å spore og knuse motstandsfolk på kryss og tvers i Europa.

Sjokkert over krigens og nazistenes brutalitet, ender han i St. Malo, hvor hans skjebne flettes sammen med Marie-Laure.

Med sitt lyrisk vakre språk, har Anthony Doerr skrevet en vidunderlig, fengslende og uforglemmelig historie om en blind jente og en foreldreløs gutt midt under krigens herjinger.

Kritikerrost bestselger. Nominert til National Book Award 2014. Topp ti på Amazon og NYT.