I rörelse

"Løperne" er navnet på en gammeltroende russisk sekt som ikke anerkjenner noen form for kirkelig eller verdslig autoritet, da de anser begge å være i hendene på Antikrist. Deres lære er at det eneste mennesket kan gjøre for å berge sin udødelige sjel og frelse verden fra ondskap, er å befinne seg i konstant bevegelse: å aldri slå rot, å aldri innordne seg, å dø navnløs i et fremmed land. Å løpe. Intet mindre!

Romanen Løperne (2018) av Olga Tokarczuk handler i liten utstrekning om russisk-ortodokse dissentere. Bevegelsen er der imidlertid ━ intens og altomfattende. Løperne er en bok som tar leseren med til store deler av Europa, og som reflekterer over hva det innebærer å reise. Samtidig er det en bok som det er nærmest umulig å bruke som reiseguide, fordi reisemålene ikke er navngitt. Reiseguider fremstår da også som en vederstyggelighet i Løperne: "reisehåndbøker har ødelagt en større del av planeten for alltid; de er utgitt i millioner av eksemplarer, på mange språk, og de har svekket stedene, spikret dem fast, navngitt dem og utvisket konturene» (s. 70).

Romanen krever mye av leseren, for den bryter med mange av romanens sjangertrekk. Den er fragmentarisk, den beveger seg både i tid og rom, og personene vi møter har virkelig ingen sammenheng med hverandre. Selv kaller Tokarczuk sjangeren «konstellasjonsroman». "Den lineære fortellingen er erstattet av episoder og brokker som i lesernes hjerne former en helhet, slik stjernene på himmelen blir bilder." (Vinduet 2/2019)

Løperne er nemlig et kaleidoskop av forskjellige historier. De lærer kanskje ikke leseren så mye om stedene de utspiller seg på, men til gjengjeld blir man ganske godt oppdatert på anatomi og konserveringen av menneskekroppen. Man leser om en kvinne som prøver å få sin utstoppede far(!) tilbakelevert fra den østerrikske keiseren. Og om Philip Verheyen, anatomen som i 1693 navnga akillessenen. Og om transporten av hjertet til den polske komponisten Chopin fra Paris til Warszawa etter hans død. Blant annet.

Tema i Løperne er jakten på liv, men det handler altså mest om død. Den stadige bevegelsen i tid, de mange reisene mellom ulike destinasjoner, de merkverdige historiene og alle de historiske og fiktive personer vi møter, gir imidlertid romanen høy puls. Som leser rives jeg med av rytmen, uten at jeg dermed kan gå god for Tokarczuks "reiseprosjekt". For meg fremstår romanen nemlig først og fremst som et litterært prosjekt. Gjennom konstant bevegelse tror "løperne" at de vil bli usynlige og dermed redde sin udødelige sjel. Ingen av aktørene er usynlige i denne romanen. Tvert imot. De trer frem med all mulig tydelighet. Det finnes imidlertid ett unntak, og det er fortelleren. Fortellerstemmen er uklar og ubestemmelig. Hver historie har sin stemme, og allikevel ━ den oppleves som den samme.

Løperne er absolutt en pageturner, den er tankevekkende, underholdende og tidvis humoristisk. Jeg opplever den også som en metaroman, det vil si en roman om det å skrive (en roman). Det gir mening til bokens tema også. Gjennom skriveprosessen har forfatteren gjort seg selv usynlig, men samtidig skaffet seg evig litterært liv. Prosjektet må sies å ha vært vellykket, Nobelprisen tatt i betraktning.

Løperne kom ut i grevens tid, for den ville neppe falt i god jord i vår tid. Dette har Tokarczuk selv vært inne på i et intervjue med Morgenbladet 21. desember 2018: – Noen ganger tenker jeg at denne boken er siste rop fra en grenseløs verden. Det ville ikke vært mulig å skrive den i dag. I boken er det for eksempel ingen flyktninger, ingen mennesker i båter på Middelhavet. Det er en annen verden nå.

Flyplassen er også et litterært sted som kanskje er i ferd med å skifte valør: – Da jeg skrev denne boken følte jeg meg mye mer uskyldig, jeg visste ikke så mye om miljøomkostningene ved å fly. Jeg var bare fascinert av å reise. For første gang i livet mitt var verden åpen: Jeg er fri, jeg kan reise, jeg kan oppleve alt selv. Nå liker jeg ikke å fly, og jeg liker ikke flyplasser, de er like overalt, sier Tokarczuk.

Høsten 2019 ble verden dessuten rammet av korona-pandemien, så nå er de aller fleste av oss tvunget til å holde oss hjemme.

Olga Tokarczuk

Olga Tokarczuk, 2017.

Olga Tokarczuk (født 1962) debuterte som lyriker i 1989 og fikk sitt internasjonale gjennombrudd da romanen Løperne ble oversatt til engelsk og hun fikk MAN Bookerprisen. I 2019 ble hun tildelt Nobelprisen i litteratur for 2018.

Tokarczuk er født og oppvokst i den østlige delen av Polen, i bygden Klenica, men da hun skulle begynne på videregående, flyttet familien til tettstedet Kietrz, sør i landet. Senere studerte hun klinisk psykologi ved Universitetet i Warszawa, der hennes interesse for psykoanalytikerene Carl Gustav Jung og Sigmund Freud ble vekket. Etter fullførte studier (1985) flyttet hun til Wałbrzych, der hun både jobbet som psykoterapeut og med å utdanne lærere. Mellom 1990 og 1994 bodde hun med familien i Storbritannia, før hun i 1994 flyttet tilbake til Polen.

Tokarczuk utga sin første bok i 1989, diktsamlingen Byen i speil, og fikk sitt nasjonale gjennombrudd  i 1996 med Forhistorien og andre tider. Løperne, som kom på polsk i 2007 og på norsk i 2012, er hennes mest kjente roman, men også  Før din plog over de dødes knokler (2007, på norsk i 2019) og Jakobsbøkene (2014) har vakt oppsikt. Hun har mottatt en rekke nasjonale og internasjonale priser, deriblant den britiske litteraturprisen Man Booker International Prize i 2018. I 2019 ble hun tildelt Nobelprisen i litteratur for 2018.

Tokarczuk er en politisk aktivist, kjent for å være veganer, dyreverner og feminist. Hun har samarbeidet med partiet De Grønne i Polen og har sittet i redaksjonen til det venstreradikale tidsskriftet "Politisk Kritikk" (Krytyka Polityczna). Hun mottok en rekke dødstrusler etter at hun argumenterte for at Polen skulle ta imot flere flyktninger under flyktningkrisen i 2013. Hennes kritiske uttalelser om polske forbrytelser utført mot den jødiske befolkningen under Holocaust har også vakt sterke reaksjoner hos konservative grupper. I tillegg har hun vært kritisk til den polske PiS-regjeringens konsekvente angrep på demokratiske institusjoner.

Olga Tokarczuk, Nobel Prize in Literature 2018: Official Interview

 

Kilder:

Rosvik, Merete: "Før støvet legg seg" (essay). Vinduet, 2019
Tokarczuk, Olga: Løperne. Oslo, Gyldendal 2019 (2. opplag)
En reisende fra den nære fortiden, Morgenbladet. 21. desember 2018.
Store norske leksikon (SNL): Olga Tokarczuk