Villabyen er en rolig og fasjonabel forstad til
Helsingfors. Men fra kjelleren i et av de ærverdige husene dunker en dyp bass.
På en fest blir det begått en brutal gruppevoldtekt der. De fire
gjerningsmennene, «guttungene», kommer fra stedets øvre sosiale lag. Offeret,
Sascha Anckar, gjør det ikke. Lokalsamfunnet lukker øynene for den avskyelige
forbrytelsen. Guttenes foreldre gjør sitt ytterste for å begrense skadene på
familiens rykte. Mødrene trøster og beroliger:"Nå skal vi begynne på et nytt kapittel. Og en vakker dag er det blitt så mange nye kapitler at ingenting av dette har hendt", sier én av dem.
Fedrene griper etter lommeboken. Her skal det legges lokk på og feies under teppet, med andre ord. Den foretaksomme Cosmo Brant, guttenes barndomsvenn og klassens mobbeoffer, gjør derimot det stikk motsatte. Seks år senere erklærer han at han vil lage en film om voldtekten, og den filmen skal hete "Hvem drepte bambi?" Hvem drepte bambi? er en skarp og uhyggelig roman om vold og makt, om fortellinger som smuldrer opp og familier som går i oppløsning, og om en for alltid tapt uskyld." (Kilde: Oktober Forlag)
Hvem er bambi?
Fokus i romanen er ikke på voldtekten i seg selv, men på det som hender før og etter. Persongalleriet er bredt, og handlingen er en tett vev av fortellinger, minner, dialoger og kulturelle referanser. Låta "Who killed Bambi?" signert punkbandet Sex Pistols handler om allnaturens vrede over drapet på Bambi, den uskyldige. Dette er en klar referanse til tittelen på romanen Hvem drepte Bambi? Det som ikke er klart, er hvem som er Bambi i romanens kaotiske univers. Hvem er det som mister sin uskyld?
Den fremste aktøren under overgrepet er Nathan, den eneste sønnen til Annelise og Albinus Häggert, begge med høye poster i samfunnet. Familien bryter sammen etter voldtekten. Offeret, Sascha Anckar, kommer fra villabyens institusjon Grawellska og dør noen år senere av en overdose i USA. Voldtekten er Nathans hevn for at hun dumpet ham. Sascha vil ikke gå til retten og er taus som graven, men på typisk fagerholmsk vis “snakker” kameraet hennes, der finnes bildene som ble tatt under overgrepet. (Kilde: BOK365)
Selv om massevoldtekten står sentralt i romanen, blir den ikke presentert i klartekst før på side 131. Dette bidrar til å rette fokus mot det egentlige temaet − årsakene til udåden og konsekvensene av den, både for de fire overgriperne, deres foreldre og lokalsamfunnet. Gjennom foreldrenes iherdige innsats dysses voldtekten ned, men den setter likevel dype spor i aktørene. Både Sasha og guttene fremstår som ofre, Sacha for guttenes mangel på moralsk kompass, guttene for foreldrenes alltoppslukende streben etter selvrealisering og sosial aksept. Forldrene når imidlertid heller ikke sine mål − tvert i mot − også deres verden faller i grus ved guttenes ugjerning. På den måen blir alle ofre for det som kan kalles tidsånden, og romanen kan derfor leses som sivilisasjonskritikk.
Etter katastrofen
Ved romanens begynnelse er guttene i 20-årene og har valgt ulike strategier for å fortrenge rettssaken. Det samme gjelder foreldrene deres. Forfatteren har altså sine gode grunner for å skape et litterært kaos. Hele miljøet er i oppløsning og driver med en slags kollektiv skyldfordeling og ansvarsfraskrivelse. Her er mødre som fryses ut av lokalsamfunnet og fedre som flykter fra ødelagte familier.
Gradvis vokser fortellingen til et slående bilde på livet etter katastrofen. Hovedpersonen Gusten Grippe blir frikjent i rettssaken, men vet med seg selv at han deltok i gruppevoldtekten. Akkurat det misforholdet er klart fra starten av boken. I romanens nåtid har han blitt en suksessrik eiendomsmekler som balanserer på kanten av en følelsesmessig avgrunn.
Gusten fungerer på et vis som forfatterens talerør. Store, klassiske spørsmål om skyld og soning knyttes til hans personlighet. Langt på vei gjør Fagerholm sin hovedperson til en sympatisk karakter som vil det gode. Gusten er den som får offeret på sykehus, varsler politiet og innrømmer ugjerningene. I fraværet av en offentlig soningsprosess går han inn i den på egen hånd.
I disse partiene blir romanen dirrende aktuell. Hvordan skal et samfunn straffe unge lovbrytere? Hvordan former sosiale medier deres seksualitet og fantasier? Hva gjør stigmaet med dem på sikt? Romanen gir ikke klare svar, og puslespillet blir aldri ferdig. Men underveis avdekkes det hvordan et urmenneskelig behov for tilgivelse og frelse kan arte seg i en sekulær virkelighet. Det blir et annet menneske som må frelse synderen når Gud ikke lenger er aktuell. Et annet menneske må elske synderen ut av det indre fengselet. Fagerholm viser hvordan dette er mulig. (Kilde: Økland, Ingunn)
Krevende form
Det skal en erfaren leser til å få oversikt over Hvem drepte bambi?, noe da også den drevne litterturanmelderen Ingunn Økland i Aftenposten har påpekt. Etter hennes mening er romanen "en flerstemt og fragmentarisk historie med mye slang og muntlig språkbruk. Lange partier er kursivert for å markere skifte av synsvinkel og fortellerstemme – uten at det er klart hvem som har ordet når. Rett som det er blir bruddstykker av en setning trukket sammen til ett langt ord som det er opp til leseren å dechiffrere («Guttaboysmedsølvskjeimunn», "Ikkeatjævetnoeommusikkmendetvarinteressant", "Duskjønnervelathanbareutnytterdegdureiserdavelikke?").
Monika Fagerholm
Fagerholm debuterte i 1987 med Sham, og fikk sitt store gjennombrudd med romanen Underbara kvinnor vid vatten i 1994. Romanen ble nominert til Finlandiaprisen i Finland i 1994, Augustprisen i Sverige 1995, den europeiske Aristeion-prisen i 1996, samt International IMPAC Dublin Literary Award i 1998 og fikk Runebergsprisen i 1994. Boken ble filmatisert av Claes Olsson, og filmen hadde premiere i 1998.
Hennes tre neste romaner – Diva, Den amerikanske jenta og Glitterscenen – ble alle innstilt til Nordisk råds Litteraturpris. For Den amerikanske jenta ble Fagerholm tildelt Augustprisen i Sverige. I 2016 ble Fagerholm tildelt Svenska Akademiens nordiske pris og i 2020 mottok hun Nordisk råds litteraturpris for romanen Hvem drepte bambi?. .
Hun sitter i juryen for Dagens Nyheters kulturpris.
Møt forfatteren
Bibliografi
1990 Patricia
1994 Underbara kvinnor vid vatten, filmatisert 1998
1998 Diva
2005 Den amerikanska flickan
2009 Glitterscenen
2012 Havet
2012 Lolauppochner
2019 Vem dödade bambi?
Priser
1995 Takk for boken-medaljen for Underbara kvinnor vid vatten
2005 Augustprisen for Den amerikanska flickan
2005 Aniara-prisen
2005 Göteborgs-Postens litteraturpris
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar