Unntaket

 

Dersom livet ditt hadde vært en roman, ville en slik oppsamling av dramatiske hendelser ikke vært særlig overbevisende, (side 167)

Dramatiske hendelser er det nok av i Auður Ava Ólafsdóttirs roman Svaner blir ikke skilt (2012) med undertittelen - de arte poetica. Skjønt de er satt inn i rammen av det dagligdagse. Samtidig som korken sprettes på champagnen nyttårsaften, forteller Flóki sin hustru Maria at han forlater hende og flytter sammen med sin kollega og deres felles venn, som også heter Flóki. " − Tilgi meg, men jeg elsker ham. Du er den siste kvinnen i mit liv, sier Flóki i det han går (side 8)". Han forteller Maria at han alltid har hatt legning til menn, men at han også ville prøve å være sammen med kvinner, og at han gjerne ville ha barn. Han elsker henne, men er altså homoseksuell. Maria er lamslått. Flóki er mannen i hennes liv, de har vært sammen i elleve år. Og de har tvillinger på to år sammen.

I dagene etter nyttår venter Maria på at Flóki skal komme tilbake å si at det hele var en misforståelse. Hun har altid oppfattet dem som det perfekte par, og derfor nekter hun å forstå og akseptere det som skjer. Hun håper at homoseksualiteten ikke er dyptfølt og permanent, men bare er noe som går over. Hadde Flókis elsker vært en kvinne, kunne hun tatt opp kampen om ham. Men når det nå er en en mann?

Maria søker trøst hos kortvokste Perla som bor i underetasjen. Perla er parterapeut og ghostwriter for en krimiforfatter, men hun drømmer om selv å bli forfatter. Hun planlegger en bok om samliv der et av kapitlene har tittelen "Svaner blir ikke skilt. Men det gjør menneskene" (side 51). Det kommer tilsynelatende aldri klienter til den benken der Maria får lov til å ligge og lette sitt hjerte, og den forfatteren hun skriver for, ser man aldri. Perla hjelper imidlertid Maria med å rive Flóki ned fra den pidestallen hun har plassert ham på. Hvor ofte har han ikke arbeidet til langt på natt, og hvorfor skyndte han seg alltid i dusjen når han kom hjem?

 

Som en slags trassig løsrivelseshandling tar Maria tvillingene med i bilen og kjører gjennom mørke, snø og sludd til hytta deres. En ikke ufarlig utflukt, som sjokkerer Flóki. Han fremstår som en god far, som også vil stille opp for barnet som han og Maria har søkt om å få adoptere. Da meldingen om at barnet kan hentes kommer, velger inidlertid Maria å ta hånd om barnet alene.

Midt i Marias ekteskapelige kaos forteller hendes mor at hennes far ikke er hennes biologiske far, og at den biologiske faren ønsker å møte henne. Maria rekker å møte ham (Albert) én gang før han dør, og hun blir stående som enearving til store verdier i utlandet. Arveoppgjøret bringer henne til farens hjemsted (i utlandet) der spor etter hennes egen barndom vekker minner til live. På reisen hjem mellomlander hun i et krigsherjet ørkenland, der hun henter pikebarnet hun har adoptert. 

Romanen starter med kaos, mens slutten er preget av harmoni. Maria kommer hjem med sin nye datter, Perla sender sin roman til trykking. 

Under overflaten

Som tradisjonell, realistisk roman virker Svaner blir ikke skilt noe forvirrende, og det er ting som tyder på at teksten har flere lag. Bak den ytre handlingen som er en sorgmunter skildring av det dagligdagse, ligger en annen historie med en fruktbar spenning mellom livets trivialiteter og komikk med en tydelig symbolikk der barnet får funksjon som veiviser mot fremtiden.

 

Jeg-fortelleren er Maria − den uskyldige. Handlingen på begge plan utspiller seg imidlertid i dialogen mellom Maria og Perla. Perla (også symbol på renhet) har noe mytisk over seg. Hun lever i underetasjen, og tanken på henne som en underjordisk skikkelse er nærliggende. Dialogen mellom de to bærer preg av psykoanalyse, og betrakter man Perla som Marias underbevissthet, er det mye i romanen som faller på plass.

Navnet Perla er, i likhet med Flóki, neppe et vanlig navn på de breddegrader handlingen utspiller seg. Til gjengjelde er det symboltungt i en rekke kulturer, og står gjerne for måne, vann, fruktbarhet og renhet. I buddhistisk symbolikk står perlen for Buddhas hjerte, for visdom og åndelig bevissthet. Dette siste gjelder også i hinduisk tradisjon, mens perlen i islam kan stå for Guds ord. I Kina satte man perlen i sammenheng med det feminine prinsipp, yin, hos grekerne og romerne med kjærlighet og ekteskap. 

Det at Perla er kortvokst, støtter ikke umiddelbart opp om betydningen av navnet. I norrøn mytologi hører imidlertid dvergene (pardon my french!) til de underjordiske, riktignok skapt som mark i urkjempen Yme som hele verden ble skapt av, men de fikk forstand av æsene. De holdt til i fjell og jord. I mytene opptrer dvergene ofte som dyktige smeder, og i følge Snorre var det de som skapte de første menneskene.. I Svaner blir ikke skilt er det uten tvil Perla som er (rim)smeden, men stoff til romanen sin får hun fra Maria. 

Ravnen som budbærer

Symbolbruken i Svaner blir ikke skilt har med andre ord røtter i både i antikken og i folkeminne, i mytologi og religion både på Island og ellers i verden. Så her gjelder det å holde tungen rett i munnen. For å begynne medbegynnelsen. Hva er det med disse svanene? Svanen betraktes gjerne som symbol på renhet, jomfruelighet og feminin ynde, men også på underkastelse. Denne stolte vannfuglen har imidlertid en uklar funksjon i romanen, og nevnes bare som en  referanse til et kapittel i Perlas bok om parforhold. Men Svaner blir ikke skilt er full av flyvende skapninger; trekkfugler, ugler, stærer, heiloer og ikke minst ravner.

Ravnen møter vi allerede i åpningen av romanen: "DET ER IKKE MER ENN EN FAVN MELLOM RAVNEN og ektemannen min og i det samme han vikler kobbertråden av champagneflaskens hals brer fuglen ut de sotsvarte vingene vingene og letter fra rekkverket på verandaen og flyr ut i polarmørket. Vanligvis er de to sammen – ravneparet –  men denne gangen er fuglen alene og jeg synes den virker forunderlig tung, som et gammelt militærfly." (side 7) Den ene ravnen vender tilbake etter hvert, fremdeles litt redusert, men mot slutten av romanen sier Perla: "Ravnen er også i ferd med å komme seg. Vi delte to skiver med bacon i går." (side 267)

 

(Som en kuriositet kan det nevnes at nyere forskning viser at to ravner er blitt én. Utenpå er de like, men genene avslører at ravnebrødre og -søstre tidligere har vært to ulike arter. Vi er vant til å se evolusjonen som et tre med stadig finere greiner. Når to arter først har skilt lag, er det ingen vei tilbake. Men det hender faktisk også at to kvister vokser sammen igjen – at to arter blir til én. Dette kalles artsdannelse i revers. Det har forskere nå avslørt i ravnebestanden i Nord-Amerika.)

Ravnen har generelt stor symbolverdi. Den er snakkesalig og var opprinnelig hvit, men ble farget svart av Apollon, sin herre. Den ble betraktet som gudenes sendebud, en orakelfugl, og representerer de negative følelsene og krisene i livet som er nødvendig for at noe skal bli skapt. I norrøn mytologi hadde Odin to ravner: Hugin, tanke, og Munin, hukommelse, som informerte ham om alt som foregikk på jorden, og vikingene brukte ravner når de dro på langfart til ukjente steder. De hadde med seg flere fugler som ble sluppet fri etter hvert. Ravnene fløy mot nærmeste land og viste retningen for båtene. Ifølge Bibelen benyttet Noa ravnen som budbringer fra arken.

Ravnen har ganske bestemt en symbolsk funksjon i Svaner blir ikke skilt, ikke minst når vi betrakter den i forbindelse med navnet Flóki. Det blir slått fast at Flóki ikke er noe vanlig navn (side 10), selv om både Marias ektemann og hans elsker heter det. Historisk var Flóki Vilgerðarson, også kjent som «Ravn-Floke» (Hrafna-Flóki), en av de aller første nordboere som fant Island, som da var en ubebodd øy mellom Norge og Grønland. Semantisk betyr Flóki "kompleks" eller "sammensatt".

 Unntaket 

Svaner blir ikke skilt er den norske (og danske) tittelen på romanen; på islandsk er tittelen Undantekningin, altså "Unntaket". Den danske skribenten Anne Klara Bæhr kommenterer tittelen slik: "Romanens titel henviser til det faktum at svanepar, med få undtagelser, danner par for livet. På islandsk hedder den ’Undtagelsen’, fordi Maria var undtagelsen i Flokes liv, men den danske titel siger faktisk mere om Marias sindstilstand.” (Fra det danske nettstedet Litteratursiden) 

Den islandske tittelen gjør det nærliggende å trekke frem forholdet mellom Flóki og Maria, for innledningsvis sier Flóki: " ‒ Du er unntaket i mitt liv, hører jeg ham si. ‒ Det var godt å være sammen med deg, men jeg visste at det ikke kom til å vare i all evighet. " (side 9). Men det er også mulig å se på Maria som unntak i en større sammenheng. Etter reisen til sin biologiske fars hjemsted og de minnene det vekker, forstår hun at hun må tenke fremover, som fraskilt. Og hun vet at hun skal stå styrket.

– de arte poetica

Svaner blir ikke skilt har undertittelen ‒ de arte poetica, Dette er tittelen på Aristoteles lærebok Om diktekunsten, noe som antyder at diktning er et underliggende tema i romanen. De mange referansene til skapelsesmyter peker også i den retning, sterkest kanskje i badescenen: 

"Klokken er ti, og stranden er uberørt land. Jeg begynner å ta av meg skoene og dernest alle klærne utenom undertøyet i den råkalde sanden. Gåsehuden kryper oppover kroppen idet jeg tar skrittet ut i den iskalde sjøen, jeg kjenner skarpe skjell og kalde tareblader under fotsålene og hiver etter pusten. Fingrene blir numne, og jeg merker den sursøte lukten av havets råtnende vegetasjon, jeg vasser lengre ut, så strekker jeg hånden ut i det formløse vannet og fortsetter uten å nøle. Når sjøen rekker meg til midjen, trekker jeg pusten og kaster meg inn i bølgen. Kulden risler gjennom kroppen, men sjøen er varmere enn jeg hadde trodd, kroppen virvler opp algeplanter, når jeg skyter opp av vannet, er jeg innhyllet i grønt slim. Jeg lar meg sige ned i havbølgen, synke til bunns i det grumsete vannet, ned i mørket. Når jeg dykker opp av havdypet igjen, trekker jeg pusten dypt og trår vannet, over meg henger en skybanke. Jeg forlater stranden og stter kurs for horisonten." (side 261)

Denne scenen skal nok ikke forståes helt bokstavelig, men den gir bakgrunn for Marias refleksjoner over hva ettertiden vil huske om henne. Hun går fra kaos i eget liv til en klarhet som gjør det mulig for henne å gå videre med livet som skilt og med ansvar for egen fremtid. 

Badet utføres i etterkant av at Maria har avdekket alle hemmelighetene i "sin fars hus", det selvsamme huset der Perla fullfører sin roman. Også Perla lykkes altså i å skape orden i (det litterære) kaoset i møtet med Marias minner om fortiden.  Maria og Perla fremstår på denne måten som to sider av samme sak, jeget (Maria) og dikteren (Perla) er én og den samme.  Maria er "svanger" med et adoptivbarn, Perla er svanger med en roman. Dette avdekkes gjennom skriveprosessen, så Svaner blir ikke skilt er også en metaroman, det vil si en roman om å skrive en roman. Dette gir mening til Aristoteles-referansen, og kaster lys over Perlas replikk på side 267: " Jeg synes det er som om jeg er blitt betrodd en verden som ingen annen eier". 

“Jeg skriver mot mørket i verden, jeg tror jeg gjør det i alle mine romaner, men kanskje aller mest i denne”, sa Auður Ava Ólafsdóttir i et intervju i den islandske avisen DV da romanen Arr kom ut i slutten av 2016. “Jeg er kanskje litt som den lille piken med svovelstikken – i entall. Der hver bok er en svovelstikke i kampen mot mørket i verden.” Svaner blir ikke skilt er så visst én av dem.

Auður Ava Ólafsdóttir  

Auður Ava Ólafsdóttir (født 1958) er professor i kunsthistorie og en av Islands mest populære forfattere. Hun mottok i 2018 Nordisk råds litteraturpris for romanen Arr.

Auður Ava Ólafsdóttir har blant annet studert ved Sorbonne i Paris. Hun underviser i kunsthistorie og kunstteori ved Universitetet på Island, har undervist ved landets teaterhøyskole og vært direktør for universitetets kunstsamlinger.

Hun har konvertert til Den katolske kirke. Da hun var rundt 45 år gammel, ble hun tatt opp i kirkens fulle fellesskap og fikk mellomnavnet Ava da hun ble konfirmert. I et intervju med den italienske avisen La Repubblica i 2013 fortalte hun om veien sin: «Jeg levde i mange år i katolske land, og utviklet en stor interesse for kunsten og musikken i disse landene. Kunsten og musikken trakk meg til kirken og til messene, og derfra ble jeg ledet videre til å konvertere».

Auður Ava Ólafsdóttir debuterte som skjønnlitterær forfatter i 1998 med romanen Upphækkuð jörð (Forhøyd jord), fulgt av Rigning í nóvember (2004, Regn i november), begge preget av en særegen form for magisk realisme, men også av overraskende og komiske situasjoner. I gjennombruddsromanen Afleggjarinn (2007, Stiklingen), øser hun av sin rike innsikt i kunsthistorie og symbollære. Hun oppnår i den en fruktbar spenning ved å stille sammen livets trivialiteter og komikk med en nesten påtrengende symbolikk (rosen som Maria-tegn, tallet tre, bibelske personnavn og så videre) – og der barnet, født nærmest ut av en livets parentes, får en guddommelig funksjon som veiviser mot fremtiden. For denne romanen ble hun nominert til Nordisk Råds litteraturpris i 2009. Hun fikk ikke prisen den gang, men i 2018 fikk hun den for romanen Arr.

Bibliografi

Romaner

Forhøyd jord (Upphækkuð jörð), 1998
Regn i november (Rigning í nóvember), 2004
Stiklingen (Afleggjarinn), 2007
Svaner blir ikke skilt (Undantekningin), 2012 

Arr (Ör), 2016
Dyreliv (Dýralíf), 2020

Dikt

Sálmurinn um glimmer, 2010

Skuespill

Svanir skilja ekki (Þjóðleikhúsið), 2014

Priser

2018 - Bókmenntaverðlaun Norðurlandaráðs: Ör
2016 - Íslensku bókmenntaverðlaunin: Ör
2011 - Prix des libraires du Québec: Rosa Candida (Afleggjarinn í franskri þýðingu Catherine  Eyjólfsson). Í flokknum þýðingar (Roman hors Québec)

2010 - Prix de Page (Frakkland): Rosa Candida
2008 - Menningarverðlaun DV í bókmenntum: Afleggjarinn
2008 - Fjöruverðlaunin, bókmenntaverðlaun kvenna: Afleggjarinn 
2004 - Bókmenntaverðlaun Tómasar Guðmundssonar: Rigning í nóvember

 

Kilder

Bæhr, Anna Klara: Svaner bliver ikke skilt af Auður Ava Ólafsdóttir (anmeldelse). Litteratursiden, 25. januar 2017
Beates blogg: Svaner blir ikke skilt av Audur Ava Òlafsdòttir, 21. november 2022.
Books In Order: Auður Ava Ólafsdóttir. Lastet ned 16. februar 2023.
Nordisk samarbeid: Auður Ava Ólafsdóttir. Lastet ned 15. februar 2023.

Ólafsdóttir, Auður Ava: Svaner bli ikke skilt,  Pax forlag, Oslo 2022.
SNL: Auður A. Ólafsdóttir. Lastet ned 28. februar 2023.
Tine sin blogg: Svaner blir ikke skilt av Audur Ava Òlafsdòttir, 11. desember 2022.
Troll i ord. En ukristelig blanding paganisme og heksekunst. Nettside, lastet ned 19. februar 2023. Wikipedia: Auður Ava Ólafsdóttir. Lastet ned 15. februar 2023.
Øverland, Janneken: "Hverdag og flukt i ujevn islandsk roman". Klassekampen (bokmagasinet). Lørdag 17. desember 2022.